Newsfeed

Orphan Skin. Emotions and nice lyrics….

Orphan Skin – Dreamy Reflections

In the October 2015, four Florentine musicians, founded the band Orphan Skin Diseases, an alternative rock ensemble. In July 13th of 2018, the first discographic work was published for Logic IL logic label. The band are: David Bongianni, Guitar – Juri Costantino, Bass guitar – Massimiliano Becagli, Drums – Gabriele Di Caro, Lead vocal. Fatherend- Cinematic Version Official Lyric Video,

Dreamy Reflections is the title of the debut album of the Italian band Orphan Skin Diseases. The band deliver a amalgam of Alternative Metal, Prog Metal, Melodic Hard Rock and some minor Heavy Metal elements. All the musicians are experienced and master their respective instruments very well. The band obviously enjoy playing nice hooks and are focused on the catchy but side of rock with much melancholy.

Lyrically it`s many well-written texts as for instance on the track Rapriest with sexual abuse by a priest. Rapries is very emotional and angry song with an aggressive chorus. Dreamy Reflections is a varied album where the band explores many different genres, but also often with slow songs with a lot of emotion. The album clocks in at 70 minutes, and it would have been nice to remove some of the songs, and let all the really good songs shine.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4074 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*