Newsfeed

Robert Svilpa:  User of the big stock of musical ideas…..

Robert Svilpa - To Sleep Perchance To Dream

Robert Svilpa is a Danville, CA based independent prog artist and musician. Formerly of the band Paraesthesia – the critically acclaimed Seattle based prog band that existed from 2007 until 2018. Svilpa have released three album as a solo artist,  Onion (2000), The Sound Of Thoughts (2005) & A Fine Line Between… (2009).

In September Svilpa finally is back with new music and the album To Sleep Perchance To Dream. Svilpa must have had many musical ideas in stock because the newalbum is on huge 100 minutes. The track Dreamscape – Level 1,

On the new album Robert Svilpa plays guitars, keyboards, bass and he sings. In addition he uses a musical trend in what he has with him many guest musicians. Thomas Lang – drums/percussion (1, 4, 7), Andy Edwards (IQ, Frost*, Cyan, Ezra, Magenta) – drums & percussion (6, 10, 12), John Jowitt (Arena, Frost*, IQ, Jadis) – bass guitar (6, 10, 12), Jimmy Keegan (Spock’s Beard, Pattern-Seeking Animals) – drums & percussion (3, 9), Jeffrey McCormack – drums & percussion (8, 11) and Marc Miller (Yezda Urfa) – bass guitars, Chapman Stick.

Robert Svilpa is a guitarist, keyboardist, singer and songwriter from the U.S. In 2005, he joined with keyboardist and vocalist Paul Harrington and bassist Mark Parris – the latter two going under the band name Paraesthesia – to release his first album The Sound Of Thoughts. Svilpa has a wide variety of influences, including bands from the prog genre, but he also has several influences outside of the prog realm.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3942 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*