Newsfeed

Shadow In The Darkness: With multi-layered rhythm build-ups….

Shadow In The Darkness - Erstwhile Befell

Greek progressive death metal group Shadow In The Darkness are set to release their album Erstwhile Befell worldwide via Sliptrick Records on May 19th. Two well received singles The Aboriginal Storyteller and Interdisciplinary Sectarianism have already set the technical tone and style of Erstwhile Befell. The album have 8 tremendous tracks, never wavers in its confidence or dips in its quality and imagination.

The track Interdisciplinary Sectarianism is actually a virtuoso composition that set to be the ultimate tribute to the showcase deities. It involves multi-layered rhythm build-ups along with dissonant guitar & synth melodies that stand out garnished all over with a cut-through vocal performance. The underlying western philosophy premises of the lyrical context make a song that verbatim et literatim speaks for itself!

The track The Aboriginal Storyteller, beware the ides of March: a song that puts up with a short lyrical story-line of fatally predetermined self-wreckage. Musically, a much-pretending-to-sound-mid-tempo piece unfolds with ease only to ascertain cutting edge melodies, stomping rhythmical parts and a thorough display of all-around vocal performance.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4225 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*