Newsfeed

Mazikeen: Gigantic piece of music…..

Mazikeen - The Solace Of Death

With a playing time of almost eighty minutes, the album The Solace Of Death is a gigantic piece of music. 80 minutes of raw Australian Symphonic Blackened Melodic Death Metal.

Mazikeen started in 2013 as a solo project by Andrew Shiells. The first demo tracks created with the help of Chris Meyer (from band Aberration Nexus) who did some drums and synths. Some of these early demos released on Youtube. In March 2016 a 16 min EP was recorded at Against The Grain Studios with a number of session musicians. Vocals later done by Josh Young (from Atra Vetosus) apart from one track completed by Ashahalasin (Somnium Nox).

This EP was later released by Iron, Blood And Death Corporation, including a few of the demos as bonus tracks, one with vocalist Ian McLean (The Maledict). During 2018 Mazikeen started recording and releasing a number of cover tracks and completed a full length album with EOL Studios. This album has Marco Pitrruzzella (Six Feet Under, Sleep Terror, ex-Brain Drill) on drums, Kris Marchant doing all guitar solos, Aretstikapha (Plasmodium, Klavierkrieger) on piano, and James Edmeades (Claret Ash) on vocals for all the new original tracks and some of the covers. Album consisting of 53 mins of original tracks was complete by mid 2019. Artwork by James Ludbrook,

Line-up :Marco Pitrruzzella – drums, Kris Marchant – guitars, James Edmeades – vocals, lyrics, Andrew Shiells – guitars, synths, Aretstikapha – piano, synths.

Guest musicians: Josh Young – vocals and lyrics (tracks 4, 5), Ian McLean – vocals and lyrics (track 8), Ashahalasin – vocals (tracks 9, 12)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4072 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*