Newsfeed

Magic Bus: Weaving together their own cosmic tapestry…..

Magic Bus – The Earth Years

Magic Bus after a 3-year silence they’re back with their 4th LP The Earth Years! Their releases so far: Magic Bus 2010, Transmissions 2014, Philip The Egg 2017. The new album contains new and familiar sonic influences and certainly a hint of the Grateful Dead, Gong and maybe even the Beatles..but very much the Magic Bus sound. The track New Day,

Psychedelic wizards Magic Bus have been weaving together their own cosmic tapestry for 10 years with sources as diverse as the Canterbury scene, California jam bands, eastern mysticism, and 70’s prog. The track Easy Om, are a soft modernized song of the early 70s Canterbury scene, with the use of lots of progressive elements and the band’s own particular style of continuing rhythm changing.

For the band… making music is a privilege and a joy. The beauty of music is its ability to turn a room full of strangers into a tribe of brothers and sisters. In the modern age, festivals are the closest expression to the Utopian vision and the band has always loved this environment. The music is full of hope, unexpected time tunnels and sun-drenched harmonies. The track Inca Trail,

Lyrically the bands pursue themes of spiritual quests, the search for Utopia and space-age exploration. Last year was a giant step up for the band. Touring Holland and Germany with the excellent Chris Robinson Brotherhood, Glastonbury Festival, Beautiful Days, Green Gathering and many more. The Bus have a new album coming out, their 4th long-player. Earth year’ is released on their own Back To The Garden label.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4222 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*