Newsfeed

Kyros: Pushing the boundaries…..

Kyros - Celexa Dreams

Kyros states «We write music!». After all, it’s a good start for listeners to actually hear something made by Kyros!  

Some week ago the band released the Celexa Dreams, and showcasing a band not afraid of taking songwriting and musical experimentation to a whole new level by pushing the boundaries. Creating fresh, new and exciting music with influences ranging from eighties pop e.g. Depeche Mode and Kate Bush through to modern post-progressive and alternative rock music such as Muse and Porcupine Tree. The track Two Frames Of Panic,

Kyros was known as Synaesthesia 2012-2015 and formed in 2012 in London, England and consists of Adam Warne on lead vocals and keyboards, Joey Frevola on guitar, Peter Episcopo on bass guitar and Robin Johnson on drums. The track Phosphene,

Kyros has performed a number of impressive shows ranging from festival dates in UK, Germany and USA to supporting high profile bands such as Marillion, Anathema, BigElf and IQ. In 2015, the band performed sixteen dates across Europe supporting Spock’s Beard, all with hugely receptive crowds and positive reactions.

​Kyros has also gained positive reactions from within the press. They received top spot in the Tip for 201’ and runner up in the Tip for 2016 awards from Prog Magazine as well as a nomination for the Limelight category within the Progressive Music Awards.    

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4512 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*