Newsfeed

Neptunian Maximalism: A mutant blend that is difficult to pin down…..

Neptunian Maximalism - Éons

NATO’s headquarters are located in the city Brussels and the city has hosted world exhibitions in 1897, 1910, 1935 and 1958. In this year the Brussel band Neptunian Maximalism exhibit their music here,

The music on the album Éons is is obscure, unique, and a uncompromising visions from the Metal Underground. Neptunian Maximalismtry to create a sense of acceptance of the end of the “Anthropocene” era through a musical and soteriological experience.

Two statement from Bandcamp about this very uniq band,

PannionSeer, «A mutant blend that is difficult to pin down, but that exists in an ethereal realm somewhere in between post-rock, post-metal, free jazz, psychedelia, and avant-garde. It’s incredibly percussive at points, with an “everything but the kitchen sink” approach that draws from tribal world music, motorik krautrock metronomy, and mathy jazz shuffles, but also has plenty of melodies, which morph into huge, monstrous lurches, like a beast rising sluggishly from deep slumber…».

Party_wagon, «Have you ever found an album that pulls you in so much that you just have to hear more like it, but there’s nothing else anywhere you can find that hits that specific vibe in the same way, so you just keep going back to that album, itching for more? That’s my relationship with this album at the moment. Favorite track: To The Earth: Ptah Sokar Osiris – Rituel de l’Ouverture de la Bouche dans l’Éon Archéen».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4047 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*