Newsfeed

Logos: Finally with fourth album …..

Logos - Sadako E Le Mille Gru Di Carta

Sadako E Le Mille Gru Di Carta means Sadako And The Thousand Paper Cranes and are the new album from the Italian band Logos. Sadako E Le Mille Gru Di Carta is its fourth album and was released six days ago. The new album comes six years after the release of their successful album L’enigma Della Vita.

Logos was born in 1996 as an Italian progressive rock cover band, playing mainly Le Orme and Banco del Mutuo Soccorso. The same year, the band grew to five people, starting to compose its own music and making live performances.

Logos was formed by Luca Zerman (keyboards), Alessandro Perbellini (drums) and Fabio Gaspari (bass and guitar) as a cover band of Le Orme. Later guitarists Massimo Maoli and Andrea Dossi joined the band (although Andrea Dossi only for a short period) and they started to work on original compositions. In 1999 they released a first self-produced eponymous album. In 2001 they released a second interesting self-produced album, Asrava. Their sound is clearly inspired by Italian classic prog bands like Le Orme, BMS, PFM but also by Genesis, King Crimson…

The current line-up is Luca Zerman – Vocals, Hammond, Synth, Fabio Gaspari – Vocals, Bass, Guitar, Mandolin, Claudio Antolini – Piano, Synth and Alessandro Perbellini – Drums.  Guest musicians on Sadako E Le Mille Gru Di Carta Elisa Montaldo (Il Tempio Delle Clessidre, Vly) – Vocals (4, Massimo Maoli – Guitar (6), Simone Chiampan – Drums(4) and Federico Zoccatelli – Saxophone (2).

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4344 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*