Newsfeed

Thyrant: A warm feeling of relief, stability, and composure……

Thyrant - Katabasis

The Spanish band Thyrant combine Death & Black with a sense of prog and incorporates different eras and styles. The band are finally out with their sophomore album Katabasis! Described as «a crushing progressive death from the Iberian Peninsula» by SentinelDaily. Katabasis is an 8-track killer album. The track Ephemeral,

Thyrant were described as «the real deal» by Belfast Metalheads United, while their Rock Tribune from Belgium wrote that «Thyrant is heading for a bright future», and damn sure they are! A new well-aimed punch of metal is out now, taking Thyrant to the next level. The track Face The Thyrant,

According to Metal Hammer Portugal, «each song is able to convey different feelings, creating an extremely dynamic and original album», while DarkDoomGrindDeath writes that Thyrant’s sophomore album is «…a great sounding progressive and melodic mixture of black, death and groove metal… ».

Katabasis is Greek for descend reflects the feeling of being lost and found again – A warm feeling of relief, stability, and composure, that you will get after descending the dark, conceptual path throughout the 8 songs of this album. An album full of honesty, self-identification, and alleviation.

THIS is Thyrant!

Band Members: Ocram – Vocals, J. Merida – Guitars, Miguel Navarro – Guitars, Clean Vocals on track #1 and #8., Rubens Oliver – Bass and Miguel Vegas – Drums.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4275 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*