Newsfeed

Zombi: With most riff-intensive album…..

Zombi - 2020

Today a healthy dose of progressive electronic, prog rock, space, and post rock delivered by the fine band Zombi. The product of Zombi is epic in concept, sound, and artistic approach, the masterminds and multi-instrumentalists behind Zombi have re-imagined the architecture of progressive rock and dynamic instrumentals by carving a niche in underground music distinctly their own. The band’s signature sound is deceptively lush considering its two man skeleton crew ensemble.

Zomi first new album in 5 years, 2020 showcases the songwriting prowess that has pushed the duo of Steve Moore (synthesizers, guitars, bass) and A.E. Paterra (drums) to evolve throughout their storied, 20 year career. Zombi has strived to build upon and expand their sound with every release. Now more than ever, the band stays true to their ethos. The track Earthscraper is reminiscent of a space where sounds of sludge and doomlike-riff crushers dominate the soundscapes.

Zombi deliver the melodic bass whirls found in XYZT, 2020 proves to be Zombi`s  most riff-intensive album. At first a soundtrack of driving musical euphoria, 2020 takes a sharp turn into uncharted waters . Synthwave and neon crescendos are furloughed in favor of Blue Oyster Cult inspired progressive epics. A truly therapeutic loop of immersive instrumental rock, 2020 might just be Zombi’s most ambitious album yet. The track Breakthrough & Conquer is the pulse-pounding, dramatic opener on the new album,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4275 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*