Newsfeed

Serene Dark: With a new but familiar sound…..

Serene Dark - Enantiodromia

Canada’s Serene Dark released their new album Enantiodromia Friday, July 17th. The album is offering a blistering force of evil! Enantiodromia (pronounced en-an-ti-o-dromia) is dark, entrancing, and orchestral while maintaining the key elements of death and black metal. Overall, the album explores the confrontation between the shadow aspect of the personality and the integration of it into the self to create wholeness.  Influenced by philosophy, stoicism, hermeticism, and the occult. The album, lyrically, is a journey towards individuation by the exploration of human darkness and transforming that pain into something tangible and meaningful. In essence- to lose one’s self entirely to reach perfection.

The band adds: «This album will be received as a new but familiar sound for any previous fans of our last band (Endemise)… We want our fans to get lost in the music. We want to pique some interest in fans of this style of music… We have written a lot of songs and chosen our top ten favorites». The track Of Serpentine Form,

Under the name Endemise, the band released Far From The Light (2013) and Anathema (2016), but now with the new name, Serene Dark has made a refreshing start with elements of the previous band still lingering, but taking the songs and style to a new level on this record and experimented with various instruments and vocal styles. This album sets a new caliber and standard for Serene Dark.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4047 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*