Newsfeed

Sins Of Shadows: Influenced by giant but with their own twist…..

Sins Of Shadows – The Master`s Way

Sins of Shadows released its debut album The Master`s Way in May. Today I got to listen to the music for the first time, and I really enjoyed what I heard. I especially liked the progressive approach when it appear, but also that the musicians is so skilled, and have their own twist of their music! The track A Man In The Crowd,

Sins Of Shadows is a studio project born in 2013. After the meeting of vocalist Elena Penalver, ex Ink City) and Nicolas (guitars), a first EP Be is released in 2014, followed by a second Today’s the day in 2016. This duo is joined by bass player Sebastien Normand from Esquys, and ex-Nepenthys) in 2018. The group then records a new album produced by Sebastien between Reims, La Rochelle and Paris. This album The Master’s Way brings together rearranged songs from the second demo and new songs. The track The Mountain,

The band is influenced by heavy metal bands: Iron Maiden, Iced Earth, Megadeth, Annihilator but also a more progressive ones: Symphony X (the name of a group comes from a song from this band), Ayreon, Evergrey…The track Far From Me,

Line-up: Nicolas Jacon (guitars), Elena Penalver (vocals) and Sebastien Normand (Bass).

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4222 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*