Newsfeed

Unsilent: With characteristic sound…..

Unsilent - Obscure & Profane

The Black metal band Unsilent was formed at the end of 2004 by Alvaro U (Guitar) and Amninvs (Ex Kytrhone) (bass) former members of the band In Nomine, to which would be added Gulzar (drums) and Agathos (guitars and vocals) (Unblessed, Zerotech). Already with this lineup the band enters to record a rehearsal of 4 songs at the end of 2004. Due to the departure of some of its members and other musical projects Unsilent would enter a lethargy until 2008 date in which Alvaro decided to retake the band, but this time as a solo project.

Already at the end of 2008 the band would record its first long duration The Return Of Sin with which it manages to perform the characteristic sound of Unsilent, which would once again see the light in its 2009 EP The Black Sessions. With these two works already done, Unsilent would begin to work and edit its second full length this time under the label of Australis Records, entitled Black Spells Sessions.

Subsequent to the release of this new album, Alvaro, its only member, begins to form part of other musical projects (Toxem, Postumo Lumbre and One Mans Hell), with which Unsilent would enter a recess until 2012, the year in which Francisco would join the drums being able to record a demo in 2014 with two songs as an announcement that Unsilent is back, already in 2018 he would join as a stable member of the band Cristian with whom they released a new EP, Endless Joruney, the which would give rise to the recordings of his latest full length Obscure & Profane that would again be released by Australis Records in 2020.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4222 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*