Newsfeed

Ground Meat: Is all about heaviness and technique…..

Ground Meat - Pathological Silence

Ground Meat states, «We are a metal band from Chile. We love to play hard and fast. Formed in 2008».

Santiago, Chile-based groove metal band Ground Meat came together eleven years ago.  A project primarily rooted in thrash and melodic death metal, in 2015 came through with their debut album Unborn. Without previous warning, the quintet went straight ahead with the 10 songs that would define their sound and gain praise over the Chilean media outlet, establishing themselves as one of the most promising bands within the genre.

Over the course of 5 years and after a significant change in formation, the band began to consolidate the sound that would henceforth become their trademark… a sound recognizable as their own. All the hard work finally came to fruition with the release of their 2020 album Pathological Silence under the novel record label Dead Artist Records. The album is a demolishing new creation:

Usually, compared to metal titans such as early Meshuggah and Lamb Of God, Ground Meat is all about heaviness and technique, and they sure know how to deliver them along with strong musical hooks and a take-no-prisoners approach which will remind you of the late 90’s and early 00’s metal glories, along with a hint of post-2010 progressive metal: A match made in hell between the old and the new.

Line-up: Christofer Oros – vocals, Cristóbal Narváez – bass & backing vocals, Camilo Céspedes – guitar, Ricardo Muñoz – guitar and Raúl Guevara – drums.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4222 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*