Newsfeed

Suicide Nation: With very violent and elaborate Thrash Metal….

Suicide Nation – Hall Of Violence

With an album title like Hall Of Violence there is reasonable to assume that music is metal?! The band behind Hall Of Violence is the Thrash metal band Suicide Nation. The track Rain Of Bullets,

Suicide Nation was born in 2006 in the city of Talca, Chile. In 2010, after 4 long years of work, the band would release their first official album independently, Another Way To Die with 3 songs of their own and a Testament cover. Already with this EP as the main cover letter the band would make several presentations and begin with the recordings of their first Suicide Nation ll length Shoot To Kill released in 2012 under Australis Records. The track The Everlasting Hatred,

 With a good reception from the media, Suicide Nation would begin to inscribe his name within the Chilean scene, which allowed him to perform a good amount of show in Chile and Argentina. In 2019 the band would again start working on their new full length, which would again be released under Australis Records and is titled Hall Of Violence work that shows the maturity and musical evolution of Suicide Nation executing a very violent and elaborate Thrash Metal, with clear influences from the sound of Kreator, Testament, Slayer and The Haunted.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4235 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*