Newsfeed

Chepang: Insane and brilliant Immigrindcore…..

Chepang - Chatta

Chepang is a jazzy grind or Immigrindcore band from Nepal, currently living in USA, founded in 2016. Chepang now returns with their second full length album Chatta. Chepang is definitely Nepal’s most popular jazzgrind quintet and their music is blindingly fast and blindingly bright selection of headache-inducing acute angles for the discerning musical masochist. Actually it`s utterly difficult to describe Chepang`s music but it’s a Ripping Immigrindcore delivery with utterly unbound wild and obliterating all boundaries and facets of extreme music, borders and nationalism.

The album kicks off with a screeching saxophone freak out and ends with harsh electronic weirdness. The listener could expect some very weird dissonance played at a blistering speed. Tempo changes happen very abruptly and bring other styles into the mix that are at times unforeseen.

It took Chepang three years to finish the 17 minutes long album Chatta! We can come up with the obvious question … why. Turning grindcore into jazzgrindcore is obviously very hard when the goal is to make something that stands out in the crowd word and to integrate the hard hitting saxophone, and make an album without a dull moment.

An insane work of brilliance weaving disparate genres into a whole more cohesive than it has any right to be on paper; between this and sulfuric cautery, 2020 is shaping up to be an exceptional year for grind.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4248 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*