Newsfeed

Black Communion: True to the harsh and morbid….

Black Communion - Miasmic Monstrosity

Black Communion is a young band coming from Barranquilla, Colombia, but in their relatively short career, they have been fructiferous and devoted to the Temple of virulent and warlike Black Death Metal. So far they have released a couple of demos, an EP, a split album, a complete full length and even a live recording. The title track Miasmic Monstrosity,

While many others opt for experimentation and distortion of the essence of the Bestial side of Black metal, Black Communion, true to the parameters and the harsh and morbid essence of the South American underground scene, have opted for going back to the pillars and roots of the genre undergoing a complete tour de force through the pestilent caverns of blasphemous Bestial Black metal. That is, revisiting and taking influences by primordial acts such as Black Witchery, Blasphemy, Beherit, Revenge, Von and even the morbidity of older Profanatica. Having this explosive cocktail shaken, drank and regurgitated in the south American way, they have managed to record a second full length album called Miasmic Monstrosity which continues with the path already established by their very early material. The track Gateway To The Nebular Crypt,

Lyrically, they have left behind any pretentious approach but instead they have immersed themselves into the primitive ways of adoration and horror which lies behind the Dark Arts. The track Infinitely Rotten,

Miasmic Monstrosit has been recorded at Fenix Studios in Soledad, Atlantico –in their native Colombia, that is, and Mastered by M. Dahmen at Liquid Aether Audio (Germany) for the best possible sonic attack. The artwork was handled by the Peruvian young promise K. Guerrero for the hideous Temple Of Kalighat, and released by your truly, Dunkelheit Produktionen.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4275 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*