Newsfeed

Dynfari: Armed with candlelight and incense…..

Dynfari - Myrkurs Er Börf

Dynfari plays black metal influenced, heavily atmospheric music. Since its formation as a duo in 2010 this now fully formed Icelandic band has made four albums. Armed with candlelight and incense, the band’s hypnotizing live performances elevate all senses into another world. Dynfari’s lyrical themes deal with the philosophy of life, death, the universe, loss, hope and sorrow. The track Hafsjór,

Having explored more progressive soundscapes in our blend of post-rock and black metal in our most recent works, this album marks a return to more DIY, punch and attitude. An introspection on thoughts of suicide and self-destruction, the essence of bleakness and suffering defeat from the shackles of your own mind, the album’s direction is toward a darker, heavier side of the musical spectrum, expressing a violent refusal of merely becoming a means to an end. The track Ég tortímdi sjálfum mér (I Destroyed Myself),

Myrkurs Er Börf is their fifth album, a chameleonic, labyrinthine mix of post-rock and black metal, thickly atmospheric, as beautiful and inspiring as it is quietly sombre and menacing, as illuminating as it is sorrowful. Artwork by Metaztasis (Watain, Behemoth).

Line-up:

Jóhann Örn – vocals, bass, accordion, synths, guitars.

Jón Emil – percussion, guitars.

Martin Tsenov – guitars.

Bragi Knutsson – guitars.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4222 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*