Newsfeed

Vanish: Don’t fit into any drawer…..

Vanish – Altered Insanity

Vanish don’t fit into any drawer. Sophisticated, modern power metal with some prog, thrash and emotion, but still hard with groove, their 2017 album The Insanity Abstract was the intersection of everything that makes metal something cool: hard riffs, fast drums and catchy choruses. To celebrate this offering, an taking advantage of the celebration of the band’s 20th anniversary, Vanish have recorded the EP Altered Insanity. The track We Become What We Are featuring Tim Ripper Owens,

The special thing about this release is the reinterpretation of the tracks with outstanding guest singers, with Alicja Mroczka and new guitarist Ben Galster providing some new growls. Vanish were also able to convince metal legends Tim Ripper Owens and Ralf Scheepers to refine their songs and crown the multitude of distinctive singers featured on this work. Furthermore, there is a tribute to Ronnie James Dio and Black Sabbath, which is exclusively released on this EP.

 In the past years Vanish have rocked numerous clubs, festivals and tours, supporting acts such as Queensryche, Michael Schenker, Refuge, Ross The Boss, Brainstorm, Battle Beast, Mystic Prophecy, Axxis, Kissin’ Dynamite and many more. After some festival appearances in 2018 and 2019 at Rock Of Ages (DE), Rock The Ring (CH), Baltic Open Air (DE), among others, a European tour followed in February 2020 together with Rage and Serenity.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4344 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*