Newsfeed

Sunset Forsaken: With four completely different narrative stories…..

Sunset Forsaken - 85 Nerves

The Sunset Forsaken project was established in Donetsk (Ukraine) in 2014 by musician Andrii Tolok as an alternative to his black metal project Haissem, since the music he composed did not fit into the frames of a single project. The second full-length album, 85 Nerves, is finally released on CD by Solitude Productions.


Lyrically, the album consists of four completely different narrative stories. Dulcet Amnesia tells the story of a man who has lost his memories and, at the same time, found an incomprehensible calm, for whom loneliness became an anesthesia that split him from the rest of the world. Brings into the story of a man who, looking at the Moon, sees his life, which is divided into two periods: before and after. The Ebony Chasm Of Despair tells how a person, while falling into a bottomless abyss, observes what happened to our civilization throughout its existence. The final title track 85 Nerves sheds light on the story of a woman, who was trapped within her dreams …


Musically, 85 Nerves is a classic dark metal with a doom / death influence, with typical genre features, such as melodic solos throughout the composition, growl as the main vocal, and viscous riffing. The album is released as a 6-panel limited edition digipack.

Tracklist:
1 Dulcet Amnesia 10:30
2 Through The Moon I’ve Seen The Sorrow Born 11:03
3 The Ebony Chasm Of Despair 10:45
4 85 Nerves 11:56

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4344 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*