Newsfeed

Invernoir: Burns with the frost of the night wind…..

Invernoir - The Void And The Unbearable Loss

The debut album by Invernoir The Void And The Unbearable Loss featuring members of Italian bands Ars Onirica, Black Therapy and Lykaion. Born out of the desire to resurrect the sound of doom music from the 90s, the project takes the inspiration from the best works by My Dying Bride, Anathema, Katatonia and Paradise Lost. The track Suspended Alive,

Surprisingly diverse and accurately crafted material by Invernoir burns with the frost of the night wind, tears the soul with longing, just to let the pain shake a listener, thus bringing him back to life. Over and over again while listening to The Void And The Unbearable Loss.

Tracklist:
1 The Void And The Unbearable Loss
2 The Path
3 House Of Debris
4 Suspended Alive
5 Cast Away
6 The Burden
7 At Night
8 The Loneliest

Lyrics:

Alone in the corridors

I hide within

Each minute breaks in its own way

Cutting too deep

Breathe before

The earth collapses

I don’t believe in anything

I just try to be

Crawling forever

Suspended alive

The purest form of pain

I saw it before it was born

The purest form of pain

A frame

Of what it was

And yet not

Il vostro sguardo scorre e passa oltre

Non si sofferma su di me, che non vi appaio vivo.

I breathe

And cry

My future

Cracks

Beneath my past

Alone in the corridors

I hide within

Each minute breaks in its own way

Cutting too deep

Breathe before

The earth collapses

I don’t believe in anything

I just try to be

Crawling forever

Suspended alive

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4344 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*