Newsfeed

Intaglio: Push boundaries and set new standards…..

Intaglio – The Memory Of Death

Intaglio have steadily delivered atmospheric funeral death doom metal in fifteen years.

Intaglio has always been a project that’s not afraid to push boundaries and set new standards in the genre. The extensive use of double bass and cello injects a unique character into the music. 

It’s been almost 15 years since death doom act Intaglio released their debut album, and now they are back with some ambitious new material. The Memory Of Death is a demo single from the forthcoming new album currently in production.

The extensive use of double bass and cello injects a unique character into the recording, and is just one of many things that helps make the band stand out from its peers in death doom metal. Even though it’s only a demo, The Memory Of Death is a huge step up from the debut in terms of composition and production value.

A re-imagined version of the self-titled debut Intaglio album originally released in 2005. The new version contains parts and sounds that were not included in the original version of the album, which is now in their place as originally intended. Every second of all the original source tracks underwent restoration and processing using top-class digital and analog equipment.

Moreover, for the new version of the album, all drum parts were live recorded, without the use of triggering and sampling technologies, which is very rare nowadays. The album was restored and remixed by Evgeny Semenov (When Nothing Remains, Woe Unto Me, Sorrowful Land) at Slow Burn Studio, mastering was performed by Mika Jussila (Shape Of Despair, Isole, Unholy, Moonspell) at Finnvox Studios.

Tracklist:
1 The Beginning = Начало
2 Dark Cherry Day = Темно-вишневый день
3 Interlude = Интерлюдия
4 Solitude = Одиночество
5 Wind Of Autumn = Ветер Осени

Link:
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (4365 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*