Newsfeed

Temple Of The Fuzz Witch: Each song displays a purpose with a passion behind the words…..

Temple Of The Fuzz Witch – Red Tide

Hailing from Detroit, Michigan, Temple Of The Fuzz Witch will be releasing their sophomore album titled Red Tide on (10/16/2020) through Interstellar Smoke Records. Their first self-titled album was released back in March of 2019 and the second album has been in the works before the first self-titled album was even released. Temple Of The Fuzz Witch is everything you might imagine that name implies. The track Burn,

Red Tide is a departure from the previous sound of the debut self-titled album, Red Tide takes on a different tone, its more melodic, yet heavier in its own way that the first debut album. The lyrical content is much more mature and serious on Red Tide. The songs are much more clear and controversial with the message of each song. Each song displays a purpose with a passion behind the words.

Temple Of The Fuzz Witch seems to have found their own sound rather than fitting into the normal “Doom” lyrical content. The band has branched out and tried new things with Red Tide, yet they still have retained some of the sounds and feeling from the first self-titled album. In closing Red Tide is something worth a spin to listen to, you may be surprised on what you find and feel.

The track Bathsheba is described in this way, «That single opens the self-titled album and those already familiar, with both that song and Temple Of The Fuzz Witch will know that they excel in huge doom laden riffs executed with electricity along with trademark hazy vocals. Alongside those huge riffs, the album takes in more stoner-esque grooves and even some funeral doom vibes but they never lose sight of what they want to achieve and that is to knock the listener sideways with the gargantuan sound of their riffs».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6715 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*