Newsfeed

Black Void Cult: Guzzle your soul into the void and rise your darkest feelings to the surface…..

Black Void Cult was born from the abyss with a single goal in mind: Creating harmonic passages of consciousness without sub- genre boundaries where everything matters equally: Lyrics, vocals, songwriting, they all come together to form a single, obscure entity that will guzzle your soul into the void and rise your darkest feelings to the surface. 

Black Void Cult’s debut Dysphoria is an Atmospheric/Melodic/Depressive Black Metal Album with symphonic influences that revolves around a simple concept: Sorrow. The words that exist in different languages and cultures to describe it. Sometimes it is a particular kind of sorrow, applied only to specific moments or feelings, and a lot of these words don’t have English translation.

Black Void Cult is:

Nihblökk: All music, lyrics, arrangements, backing & clean vocals, rhythm guitars, programming, synths & piano.

Fernando León: Lead guitar, orchestral arrangements.

Moctte Zumma: Vocals.

The album was produced by Nihblökk and Fernando León, and mixed and mastered by Alejandro Orozco at Saturn Digital Studios Track names 6 & 7 taken from The Dictionary Of Obscure Sorrows by John Koenig.

Black Void Cult was formed in 2017 at Mexico City by Nihblökk (Vocals/Guitars) as a one-man band, but soon after it’s grown to a full lineup band joining Fernando Leon (guitars) and Moctte Zuma (Vocals) joined the band and the lineup was completed.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4709 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*