Newsfeed

Vermocracy: Paints a dystopian picture of fall and decline of modern society…..

Vermocracy - Vermocracy

In metal, there are not enough female musicians, but the band Vermocracy happily has a good guitarist named Morgane Rake. Vermocracy plays a dark melodic death metal as reminiscence to the 90s. The Austerian offers powerfull riffs, earthly grooves and bestial vocals paint a dystopian picture of fall and decline of modern society. The track The Tumor And The Flawless Skin,

Vermocracy formed in 2017 by Andreas Huber and Roman Kolesnik, the band completed their lineup with Michael Frick (ex-Horns of Hattin, ex-Theotoxin) on vocals, Morgane Rake (ex-Black Coven) on guitars and Hannes Sandrini (Obsidian Chamber, Candles and Wraths, ex-Horns Of Hattin) on bass. The track On Toxic Wings,

In 2018 Vermocracy started to perform live in and around Vienna – supporting, amongst others, bands like Infest, Helgrind and Nervcell and performing at the STP Metal Weekend 2019. The track The River,

In September 2020 Vermocracy‘s self-titled album was digitally released on Google play music, Apple iTunes and Spotify. A physical release will follow in autumn 2020. The album was recorded at the Consequent Audio Studio and mixed by Norbert Leitner. The artwork was done by Armin Stocker.

Lineup:

Michael Frick – vocals

Andreas Huber – guitars

Morgane Rake – guitars

Hannes Sandrini – bass

Roman Kolesnik – drums

    Intro

    The River

    Colossal Collapse

    Vermocracy

    Fatal Exceedance

    I’m Not Your Messiah

    On Toxic Wings

    The Tumor And The Flawless Skin

    Paradise Dystopia

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4338 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*