Newsfeed

Dune Sea: With ten sonic, riff based and synth drenched tracks…..

Dune Sea - Moons Of Uranus

Dune Sea is a side-scrolling adventure Goose game that lets you fly like a bird, but also a band that started out as Ole Nogva’s solo project back in 2012.  Five years later drummer Erik Bråten joined in to record drums for their first studio effort, the All Quiet Under The Suns EP. In 2018, bass player Petter Solvik Dahle joined the duo as a permanent member just in time to record their self-titled debut album which was released in 2019. The track Shaman,


Uranus is aptly enough named after the Greek sky god Uranus. The planet was discovered in 1781, and has 27 moons. Dune Sea has chosen to call their new album Moons Of Uranus! Ten sonic, riff based and synth drenched tracks by Norwegian psych/space rockers Dune Sea. With a more dusty and dirty soundscape Dune Sea has created a more trashy and hard rock-driven album compared to their self-titled debut. Dune Sea combines riff-based stoner rock with elements from shoegaze, grunge, psych and scandirock in a soaring synth landscape. Influenced by Hawkwind, Queens Of The Stone Age and King Gizzard And The Lizard Wizard.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4350 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*