Newsfeed

Kimono Drag Queens: Twists and turns through a broad array of psych wizardry….

Kimono Drag Queens - Songs Of Worship

Imagine a kaleidoscope of different colored paints drying on a large effervescent artwork, you can see it all there, only it’s not quite ready. That’s what it was like for Sydney psych-rock band Kimono Drag Queens and their debut album Songs Of Worship. It’s taken the seven-piece two years to record but as of November 6th the album’s six tracks, which were produced by Phan Sjarif at Parliament Studios, will be unleashed unto the world.

Since their formation in 2016, in between a handful of East Coast Australian tours, the band have released a string of singles, three of which; Hunters, Wild Animals and Willy’s World all feature on the record. So far, the music they’ve shared has represented their hive mind approach to songwriting – there are elements of modern psych (think King Gizzard, Here Lies Man), 60s rock, Tuareg music (Tinariwen, Bombino), and ambient folk.

The record twists and turns through a broad array of psych wizardry, touching on many cornerstones of the genre, with single Wild Animals evoking memories of Goat’s breakout single Run To Your Mama. Hunters displays a memorizing percussion performance driving the record as it pulls you deeper under its spell before you have time to brace yourself, after which the album crescendos through the euphoric Willy’s World to its climax, leaving you gasping for breath.

Kimono Drag Queens are: Harry Webber – vocals, guitar. Kellie Banyai – vocals, keys. Will Coleman – vocals, guitar. Zeppelin Hamilton – guitar. Amy Yoshiko – percussion. Billy Minett – drums. William Wood – bass guitar.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4471 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*