Newsfeed

Falcata: Granada Metal….

Falcata – Cuentos (Stories)

Falcata ia a melodic Black Metal duo from Granada and are Mario Drums and Julen AKA Maelstrom (BMA).

Falcata have released their new single Cuentos (Stories). The single was recorded, mixed and produced by Jordi Medina at Nibiru Studios.

Falcata was formed in 2010 at Granada, Andalusia by Julen Maelstrom (Guitars, Bass, Vocals) and Mario Jimenez (Drums). Right now the band is working on their debut album that will be released at the end of the year..

Letra:

Cuentos de héroes oscuros y rapaces

Enterrándose en cantos hacia el fuego

Ocultándose de las sombras de los bosques

Que se agrestan en el camino del invierno

Canciones hervidas en la sangre

de viejos preñados de recuerdos

Vueltos los ancianos ojos a los valles

Henchidos de dulces promesas y descanso

Grajos que se agitan en su estertor

Cuando no alientan los corazones

Torvas lluvias de sangre y plumas

Pre Bridge

Y ahora soy sólo una casa vacía

Sin tus gemidos ni tus risas

Ni tus voces ni tus canciones

Un caparazón hueco repleto de tristes confusos ecos

Un alma marchita con ojos devorados por blancos gusanos

La lengua hinchada de azul horadando lentamente mis caninos

El corazón un colgajo de músculo cansado de latir

El deseo un hueco muerto en una pelvis a jirones descarnada

La ilusión el susurro del viento a través

Bridge

Perdido en su propio diseño laberinto de falsedad

Su lugar en la rosa displicente su centro aterido

En corrientes bailando al suspiro del beso del hierro

Desafiante a la intemperie del propio yermo

Buscando el vacío del centro perfecto

Chorus x2

Herrero sin forja, marino sin nao

Ala descarnada en columna ajena

Un susurro dulce, vuelta a la salida

El cuchillo en la lengua, el hacha en el brazo

El escudo en la espalda, la lanza en el alma

La espada en el corazón

Pre Bridge

Cuando no alientan los corazones

Torvas lluvias de sangre y plumas

Lyrics:

 Tales of dark and rapacious heroes Burying themselves in songs towards the fire Hiding from the shadows of the woods That rampage on the winter road Songs boiled in the blood of old pregnant with memories The old eyes turned to the valleys Filled with sweet promises and rest Rooks stirring in their rattle When hearts don’t encourage Stormy showers of blood and feathers.

Pre Bridge And now I’m just an empty house Without your moans or your laughs Neither your voices nor your songs A hollow shell full of sad confused echoes A withered soul with eyes eaten by white worms The swollen blue tongue slowly piercing my canines The heart a flap of muscle tired of beating Desire for a dead hole in a skinny tattered pelvis The illusion the whisper of the wind through.

Bridge Lost in your own labyrinth design of falsehood Its place in the unpleasant rose its cold center In currents dancing to the sigh of the iron kiss Challenging in the open of the wilderness itself Looking for the emptiness of the perfect center Chorus x2 Blacksmith without forge, sailor without ship Fleshy wing on alien column A sweet whisper, turn to the exit The knife in the tongue, the ax in the arm The shield in the back, the spear in the soul The sword in the heart Pre Bridge When hearts don’t encourage Stormy showers of blood and feathers.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6832 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*