Newsfeed

Golgata: Furious and elusive black metal attack….

Golgata – Tempel

The band Golgta states on Facebook, «Who we are, are not relevant. But what we are is. What are we? We are the sound of our origin!». The band was founded six years ago, and last year they released their debut full-length Skam (Shame). The duo were both born and raised in the southern part of Sweden, and we’re told that the landscape of their region became a vital part of their inspiration, The track Du Stod Vid Min Grav,

Golgata is now ready to launch their second attack of furious and elusive black metal. The new album is called Tempel, and it’s a journey through barren landscapes on a quest for the remedy of this bitter state called living. With a mix of atmospheric and direct soundscape Golgata will present you both fast and slow songs. Tempel is about the beauty of the human darkness and how it sometimes is the only factor for survival. Are you a fan of Skogen, Grift, Fellwarden and among others, then you have to check out Golgatas latest release Tempel. The track Råttfångarens Dans (Rat Catcher`s Dance),

Råttfångarens Dans (Rat Catcher`s Dance) is gloomy and filled with desperate pain and boiling riff, and towards the end, it becomes more epic and mysterious when the choir voices appears.

Track-list:

01. Tempel

02. Månspegel

03. Råttfångarens dans

04. Låt klockorna klämta

05. Du stod vid min grav

06. Rädsla är allt jag har

07. Bojor

08. Med din kyss kom mörkret

Length – 37:06

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6707 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*