Newsfeed

Neon Angel: With alleyways gleaming in bloodstained dreams…..

Neon Angel – Love Addictions

From the shady side of town, with alleyways gleaming in bloodstained dreams, rises Neon Angel, patron saint of rockers, speedfreaks and working girls. Illicit love child born in sin, spreading it’s wings before the gods of rock’n’roll. Neon Angel emerge from the dark with the album Neon Light District!,

One of the highlights of their debut album Neon Light District, the hard hitting and electrifying rock anthem Love Addiction serves as the perfect introduction to the world of Neon Angel. The music video, shot by the talented Markus Vähäaho of RAW•ART Creations, gives a neon-tinged glimpse of the visual side and energy of the band.

Neon Light District is the electrifying debut album from Finnish hard rockers Neon Angel set for release via Sliptrick Records on September 8th. The album has a solid foundation in the glory days of 80’s hard rock, updating that classic sound to the 2020’s. Neon Light District contains a plethora of finely crafted melodies, striking riffs and stadium worthy choruses that are sure to knock down some walls. The track Another Kind Of Love,

Neon Angel are:
Johanna Eteläkari – Vocals | Tuomas Saari – Guitar | Juho Savikurki – Synth | Tomas Kurki – Bass | Johannes Lahti – Drums.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5753 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*