Newsfeed

Hån: Bringing mayhem and blasphemy to numerous stages…..

Hån - Breathing The Void

Hån from Switzerland play mostly fast-paced, traditional Black Metal with a melodic edge, reminiscent of the classic Finnish style. Hån is BTW Norwegian for scorn. January 29th the band will release the album Breathing The Void. The recording was done by Hån, but the editing, mixing & mastering by Liquid Aether Audio and artwork by Misanthropic Arts.

Hailing from Basel, Switzerland, the black metal band Hån was founded in 2009 and has ever since been active, releasing a self-produced demo in 2012 & bringing mayhem to numerous stages with their raw, in-your-face blasphemy, supporting major, international black metal acts in Switzerland and France.

The band was founded in 2009 and has ever since been active, on-stage – supporting numerous big Black Metal acts all across Europe – and off, even though Breathing the Void  is only their second album after the well-acclaimed 2016 debut”Facilis Descensus Averni.

The new album continues where the debut left off – with raw, yet melodic and sometimes atmospheric blasphemy that is recommended for fans of bands like Sargeist, Satanic Warmaster, Baptism or Drowning The Light.

Line-up:

Gnist – Vocals

Lodur – Guitar

Kryptos – Guitar (Tardigrada)

Jehoruan – Bass (Suamanucaedere, Guignol Noir)

Grevling – Drums (Guignol Noir)

Tracklist:

1. Intro (1:46)

2. Breathing The Void (4:53)

3. Olethrus (5:57)

4. Enter An Eternal World (4:06)

5. Goatman (5:04)

6. Asterion (5:20)

7. Dissent (5:42)

8. Lost Souls (5:25)

9. Salvation (7:38)

Link:
Homepage

Om Ulf Backstrøm (5135 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*