Newsfeed

Sinira: With flawless bull’s eye…..

Sinira - The Everlorn

Sinira has the timeless style of great Swedish pioneers like Dissection, Vinterland, Unanimated, Dawn and Sacramentum, multi-instrumentalist and singer Knell feels obliged not only musically-ideally and tastefully. Even more, the enthusiast has become so addicted to the legendary legacy of these titans that his excellent debut album The Everlorn goes far beyond the status of mere homage. With The Everlorn the gifted artist succeeded in a flawless bull’s eye. Siniria quickly inspires with uplifting melodies, intoxicatingly desperate vocals and heaps of thundering pattering playing tempos. Knell is the sole musician in the Siniria project and he plays all instruments and sings on Everlorn.

Knell founded Siniria five years ago and this was the beginning of the very personal fulfillment of his Melodic Black Metal longings, so to speak. Two years later, the first demo Dawnless Twilight followed, which the versatile maestro now follows up with a truly powerful long-playing strike The Everlorn. Eight catchy and rousingly triumphant tracks that hold everything that once so magnificently began the great whole of this unique métier!

Tracklist:

01. Where Starlight Does Not Shine 07:47

02. Gardens Of Pestilence 08:21

03. The Everlorn 09:26

04. Souls Of The Flame 01:48

05. Tear Ladened Skies 06:48

06. Our Final Nightfall 07:45

07. Dawnless Twilight 11:27

08. Omega XI 02:44

Total: 56:06 min.

Link:
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (4914 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*