Newsfeed

Marcin Pajak: Explore the atmospheric aspect….

Marcin Pajak - Last Day

Skarżysko-Kamienna is a town in northern Świętokrzyskie Voivodeship in Poland by Kamienna River, and here grew Marcin Pajak up. He has now relocated to England permanently and have recently released the album Last Day. On the new album he offers a very nice evocative, harmonic, intriguing and atmospheric music that last close to an hour! Pajak is a multi-instrumentalist and he played practically all instruments (guitar, bass, drums, keyboards, saxophone, and all kinds of percussion), ending with vocals on Last Day which is his third offering. In addition he on the new album as on the two previous he do the cover art which is very good and colorful.

On his second album Who I Am he explored rock and even metal, but now the music is darker and more subdued. The atmospheric aspect is very in focus and Pajak have made a very good and coherent album. As a bonus Pajak conjures up a close to magical mystical soundscapes, and this album is an impressing varied and very good album.

1. This World (3:08)

2. Last Day, Pt. 1 (6:41)

3. Last Day, Pt. 2 (5:54)

4. Hope (4:57)

5. These Moments (5:21)

6. Nothing Is Real (7:29) (El Gordo Murkin performs vocally)

7. Release Me From My Fear (6:53)

8. Lost In Time (5:27)

9. Sometimes (4:58)

10. Talking With Spirits (5:00)

Total Time 55:48

Line-up

Marcin Pajak – vocals, instruments

   With

El Gordo Murkin – vocals (6)

W.R.Ona – bass (8)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7413 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*