Newsfeed

Manuel Barbará: With well-composed whole…..

Manuel Barbará - Moonrise

New Jersey’s Manuel Barbará is releasing his debut album Moonrise this coming March. The first single for this full length is the title track. The title track Moonrise (Guitar/bass play through)

Featuring seven instrumental tracks of classically inspired progressive metal, Manuel Barbará puts a conscious effort into making each song into a cohesive, well-composed whole rather than a collection of flashy guitar tricks.

This recording features songwriter Manuel Barbará on guitars and programming, Nick Thorpe on bass along with Joey Ferretti on drums. The album is designed to take the listener on a journey through a series of loosely interconnected sound worlds that Barbará has created. He explains the single Moonrise:

«It was actually the first complete piece I ever wrote that I was really happy with. It has gone through many revisions since then, but it is still special to me as that first one. I wanted to make something big and epic and heavy with just enough of a weird edge to keep people interested. Funnily enough, the chorus riff, which seems to be everyone’s favorite part, was supposed to be a throw-away idea that I was going to replace later, but it stuck around».

According to Barbará, this album is the first step towards his longtime goal to take his training as a classical composer and apply it to this style of modern metal that he loves so much in a way that goes beyond the standard Yngwie «neo-classical metal» thing.

A treat for anyone who enjoys imaginative progressive metal, Moonrise is highly recommended for fans of Dream Theater, Keith Merrow, and Periphery.

Track Listing:

1. Moonrise (5:08)

2. The God Complex (6:08)

3. Children of Prometheus (4:54)

4. Mirrors I – Image (5:10)

5. Mirrors II – Silver (3:48)

6. Mirrors III – Reflection (4:20)

7. The Nightmare Weaver (6:15)

Album Length: 35:45

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5129 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*