Newsfeed

Odd Dimension: Matured and more expressive….

Odd Dimension - The Blue Dawn

Odd Dimension is a prog metal band from Alessandria, Italy. They were formed in 2002 and released a demo in 2005. In 2011 they released of their long-awaited debut album, Symmetrical on Scarlet Records followed by Last Embrace to Humanity in 2013.

The album mixes influences from Progressive and Power Metal, with an end result sounding somewhere in-between Dream Theater, Symphony X, Vanden Plas, Blind Guardian and Fates Warning. Then there where silence until some days ago when the album Blue Dawn was released.

The band is more mature and expressive than ever due to new band members and many well-know and talented guest musicians. The Blue Dawn is an journey of the epic kind with good lyrics and powerful melodies. The track Escape To The Blue Planet caught my attention instantly. Jan Manenti showcase his very good voice and the song starts with delicious piano notes. The track is just over seven minutes and there are some spoken words close to the half mark. Then there are steady crescendo and even a staccato attack before the wonderful piano notes return at the end.

Tracklist:

1.  Mission N°773

2   Landing on Axtradel

3   The Invasion

4   Escape To Blue Planet

5   Solar Wind

6   Life Creators

7   The Blue Dawn

8   Sands of Yazukia

9   Flags of Victory

10 The Supreme Being

Line-up:

Jan Manenti – Vocals

Gianmaria Saddi – Guitar

Gabriele Ciaccia – Keyboards

Gigi Andreone – Bass

Marco Lazzarini – Drums

   With

Derek Sherinian (Dream Theater, Black Country Communion, Sons Of Apollo) – Keyboard solo

Roberto Tiranti (Labyrinth) – Vocals

Aileen – Vocals

Daniela Caschetto  – Vocals

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7217 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*