Newsfeed

Angel Martyr: With lyrics ranging from theology to psychology……

Angel Martyr – Nothing Louder Than Silence

Piombino is a small port and small town in Tuscany, Italy, on the Tyrrhenian Sea opposite the island of Elba and on the north side of the Maremma. In ancient times, it was an Etruscan port city serving Populonia, but nowadays, the city is home to the band Angel Martyr.

Angel Martyr`s long-awaited new album Nothing Louder Than Silence, is finally available via Iron Shield Records. Recording sessions took place at Paraphernalia Studio in Prato (Italy), helmed by Matteo Zola Niccolai who also mixed and mastered the new full-length. Cover and artwork were created by E.I.Wild.

The new release features ten tracks:

Black Rose on a Frozen Grave (intro)

The Legion of the Black Angels

Forgotten Metal

Black twin rising

Climbing the Walls of the Abyss

Marked by the Woodblade

Reckless Master

Nothing Louder Than Silence

The Arrival in Geresenes’ Land

My Name is Legion

Angel Martyr was founded in 2006 as Wraith’sing by Tiziano Hammerhead Sbaragli and Tiziano Atreiu Cosci, which was then put on hold until 2010, when the two musicians re-formed with the present name and composed their first song, titled after the band name.

The album, titled as mentioned above is Nothing Louder Than Silence, offers 10 tracks made of a pure heavy metal sound, on which dark atmospheres stand out thanks to the contents dealt by the lyrics: ranging from theology, to psychology, to investigating the meanderings of the human soul.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6832 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*