Newsfeed

The Medea Project: Cover song filled with their own character…..

The Medea Project - Kneel To The Cross

The Medea Project first raised its defiant fist on the east coast of South Africa, a music scene like no other and since then their wandering path has brought them to the shores of the UK.

And then you will hear the voice of temptation speaking in the night, singing songs that will never be silenced. And you can choose to keep your chains, or cast them aside forever.

The band’s haunting cover of Sol Invictus`s Kneel To The Cross is recorded live and raw in the studio, for the Metal4Africa on-line festival event, The Medea Project’s take on this powerful song is filled with their own character and seethes with intense emotion.

The Medea Project’s Brett Minnie and Pauline Silver shared their thoughts about their new video release…

«We had covered Kneel to the Cross as part of our live show a few years ago and decided to redo it acoustically for the Metal4Africa sessions. By now we had managed to accumulate all sorts of traditional percussion instruments that we wanted to experiment with».

«Our original cover version was quite militant with heavy use of the snare and then building towards a very punk feel towards the end. The acoustic version is very different and quite contrary to our amplified approach, it features a sole acoustic guitar, an array of seed shakers, a tambourine jingle and a vibra-slap; amplified by stamping on a wooden plank and underpinned with the boom of a Pow Wow drum. The sound is primal and stark yet heavy and dark and with Brett’s vocals, almost desolate».

«Like everything for the Metal4Africa sessions this track was recorded in a single take, live in the room, so it is raw and uncompromising, captured in the moment».

Brett Minnie and PaulineSilver chat with stalwarts of the South African alternative scene, discussing past, present and future.

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7231 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*