Newsfeed

Blacksmith Tales: From ancient Egypt to the Middle Ages…..

Blacksmith Tales - The Dark Presence

Blacksmith Tales offers prog and a concept album entitled The Dark Presence. The lyrics describes a journey narrated through symbols and images from ancient Egypt to the Middle Ages, which have always been David Del Fabro’s great passions. It is the journey of a soul in search of the inner light, of its own self, to do so it must face its darkest part, descend into the abysses of its mind and heart, overcome the obstacles it finds during the journey towards the light in order to then face a new journey, a new life. Central to the story are the two short acoustic pieces: Interlude in which the protagonist recognizes his own self and relies on it and Last Hero’s Crusade in which the soul manages to find its way to the stars …

Tracklist:

1. The Dark Presence (11:35)

2. Golgotha (6:07)

3. Let Me Die (6:12)

4. Rain… Of Course! (3:32)

5. Into The Sea (Apocatastasis) (5:44)

6. Interlude (1:24)

7. Tides From A Faraway Shore (2:35)

8. The Dark Presence Revelation (3:58)

9. A New Sunrise (4:36)

10. Chapter LXIV (2:29)

11. Possessed By Time (17:26)

12. Last Hero’s Crusade (1:58)

13. Book Of Coming Forth By Day (8:28)

Total Time 76:04

Line-up:

Michele Guaitoli: vocals

Beatrice Demori: vocals

Stefano Debiaso: drums

Denis Canciani: bass guitar

Marco Falanga: electric and acoustic guitar

Luca Zanon: keyboards and flute

David Del Fabro: backing vocals, piano, keyboards and duduk

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6031 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*