Newsfeed

Ambigram: Pro aggressive rock is the preferred description

Ambigram - Ambigram

The Ambigram is a calligraphic design that has two or more clear and distinct interpretations: the two readings are usually generated through the change of point of view, which can be obtained through rotations, symmetries and other expedients.

Ambigram are also a fascinating band from Italy and some days ago they released their self-titled debut album.  The definition, which lead vocal Francesco Rapaccioli most loves to use to describe his music, is pro aggressive rock … do not be fooled by the pun: The basis on which their sound is nourished is a solid rock of overseas matrix with melodies inspired by the classic Anglo-Saxon school; The ensuing result is clean, without excess, with very good crafted arrangements.

Tracklist:

1. A Mediterranean Tale (6:23)

2. Cerberus Reise (6:19)

3. Pig Tree (7:49)

4. Sailing Home Feat. Paula Folli (6:52)

5. Imaginary Daughter (4:57)

6. L’absinthe (6:45)

7. Patchwork (6:07)

8. PearlsBefore Swine (3:18)

9. Cerberus Reise (radio edit) (3:53)

Total Time 52:23

Line-up:

Francesco Rapaccioli – lead vocals

Gigi Cavalli Cocchi (Mangala Vallis) – drums

Beppe Lombardo – guitars

Max Marchini – bass

   With

Max Repetti – piano and keyboards

Annie Barbazza – voice

Marco Rancati – voice

Paolo Tofani – guitar solo (6,7)

Paola Folli – vocals (4)

Camillo Mozzoni – oboe (2,7)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6031 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*