Newsfeed

Servant Leader: With range, but also a lot of depth and emotion….

Servant Leader – Raised By Wolves Part II

The solo project of Leigh Oates (singer of UK rockers Xilla), Servant Leader, has just released a new single from his upcoming album Raised by wolves – Part 2. The track Raised By Wolves,

Two statement about Oates:

«Oates has a killer voice perfect for this style. He has range, but he also has a lot of depth and emotion. I would compare him to 90’s singers like Layne Stayley and Chris Cornell, he doesn’t sound exactly like either, more of a mix of the two…».

«As those rhythms continue to bite, grooves and melodic enticement is woven around the distinctive and ever magnetic tones of Oates».

There are some musicians who just must have many music projects going on at the same time. These often have a lot to give us crazy music lovers, and one of these dedicated musicians is Leigh Oates. He usually plays with bands as Xilla, Soldierfield, Rise To Addiction and Ninedenine.

This is obviously not enough, so Oates has started his solo project Servant Leader. Oates can be called a «musicoholic» for fun. With Raised By Wolves – Part II, Servant Leader presents the last of two Eps.  The album contains powerful tracks with lots of melody but where the sound is no stranger to the concept of heaviness. If you’re a fan of names such as Soundgarden, Alice In Chains or even Anthrax, then Servant Leader probably is for you!

Link:
Homepage

Om Ulf Backstrøm (6031 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*