Newsfeed

Mara: Misty metal from the frozen shores of Sweden…..

Mara - Djävulstoner

Mara is Misty metal from the frozen shores of Sweden, fusing the sounds of misanthropy and spirituality. The debut album Djävulstoner was released in the middle of March, and with eleven track.

1.            The Pinetrees Wail her Name 

2.            Under a bleeding Moon 

3.            Heaven Shall Burn

4.            Unconquered Prince

5.            Rået

6.            Skärseldens Stråkar

7.            Born To Die

8.            Blessed Shores

9.            Djävulstoner

10.         Violence is My Heir

11.         Märkliga Musa 

Mara formed in 2012 when Dimitrios and Erik joined forces in a mold infested bunker under the crime-ridden streets of Tynnered. Againts the backdrop of the gunshots and burning cars, the perfect scene was set for the apocalyptical sounds that came crashing from inside the bunker…

Mara always create as a unit; endless hours of jamming are now utilized in their debut album Djävulstoner which is set to be released in the spring of 2021. The goal is to deliver hard hitting riffs, innovative song structures and a «whatever the fuck we want» attitude to modern music. Inspiration is drawn from the state the world and what the astronomical and cosmic currents are telling them.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5562 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*