Newsfeed

Blood On The Phoenix: With shocking dynamic vocal style…..

Blood On The Phoenix – From What We Used To Know

Indie metal band Blood Of Tthe Phoenix rises to the top of the ranks with their shocking dynamic vocal style, powerful storytelling and robust instrumentation. Drawing inspiration from early 2000s metalcore, the band has created their niche pocket in the hardcore genre. This five-piece ensemble consists of Jess Escobar as lead vocalist, Bradley Hart & Manny Marwaha on guitar, Jade Weekes on bass, and Nolan Moore on the drums. At its inception, Nolan and Bradley met in recovery on the downtown Vancouver eastside, struggling with personal addictions. During this process, they created a bond that would come full circle to the creation of Blood Of The Phoenix.

The name was directly inspired by each of the bandmate’s life experiences where they rose from the ashes and reinvented themselves. Their upcoming debut EP From What We Used To Know explores the darkness and healing within judgment, rejection, loss and addiction. Throughout the pandemic, the band produced, recorded and wrote everything off of their new EP independently. They have also been featured in Star Pow-R’s A Very Metal Christmas, LockFest 2020, and Fallen Fest. Blood of the Phoenix is not your average metal band, they are a new age genre with a massive future ahead of them.

Blood Of The Phoenix is:

Jess Escobar – Lead Vocals

Bradley Hart – Guitar

Manny Marwaha  – Guitar

Jade Weekes – Bass

Nolan Moore – Drums

Tracklist:

Signs Of War

Searching For A Destinatiom

Lady Of The plagued

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5513 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*