Newsfeed

White Canyon & The 5th Dimension: Reverberated guitars and shining melancholy…..

White Canyon & The 5th Dimension - Spectral Illusion

The Brazilian band White Canyon & The 5th Dimension offers according to themselves «spatial environment, guided by reverberated guitars, straight drums almost in a loop, crooked melodies and shoe-gaze style voices. Shining melancholy our sound takes you to colorful landscapes, sometimes lucid, sometimes not. Take a walk through the garage of the ’60s, and the post-punk of the ’80s. The band goes through acoustic ballads and the almost obscure frenzy».

Recently this great psychedelic band released their sophomore album Spectral Illusion. In opposition to their debut this is brimming with more dark atmospheres. Some songs showcases a band with more uplifting direction and a spacey and cosmic sound. The music is more refinement and more melodic than before, and the guitars is very, very fascinating and even impressive. Seven different and well-crafted and very good songs is what this Brazilian duo delivers.

Tracklist:

1. Spectral Illusion (6:12)

2. Seven Kingdoms (4:26)

3. Electric Ghost (4:10)

4. Sensitive Fate (5:47)

5. Endless Sea (9:06)

6. Look Up The Sky (Nico’s Dream) (3:32)

7. Oroboros (7:31)

Total Time 40:44

Line-up:

Gabriela Zaith

Léo Gudan

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6031 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*