Newsfeed

The Watch: With huge and three years long composing process…..

The Watch - The Art Of Bleeding

The Watch is a very talented Italian band playing old-Genesis style. Originally called The Night Watch, the band changed their name to The Watch in 1999 after having released an album under that name. So far the band have released seven albums and The Art Of Bleeding is the eight due out September 24.

After a huge and three years long composing process, for the first time, The Watch has ventured into the world of the concept album! Five stories that revolve around the idea of cathartic violence. A musical theme developed in various ways to create different atmospheres.

Tracklist:

1.            An Intro

2.            Red

3.            Abendlicht

4.            The Fisherman

5.            Hatred Of Wisdom

6.            Howl The Stars Down

7.            Black Is Deep

8.            Red Is Deep

Simone Rossetti, the charismatic front man of The Night Watch, continues his impressive work in the new band The Watch, but he’s the only connection between the two bands. The Night Watch also was featured with one song on The Reading Room (2000) album and then they quit. Simone Rossetti is a great vocalist/flautist and his voice is very similar to Peter Gabriel and so the sound on the new album is again like early Genesis. There are some reminiscences to Marillion, Spock`s Beard and Änglagård too.

Line-up:

Simone Rossetti: vocals, mellotron, synthesizers, flute

Giorgio Gabriel: electric guitars, 6-12 strings acoustic guitars, classical guitar

Marco Fabbri: drums and percussions

Mattia Rossetti: bass guitars, bass pedals, 6-12 electric guitars, vocals

Valerio De Vittorio: keyboards, hammond L122 organ, mellotron, synthesizers,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5562 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*