Newsfeed

Castaway Hounds: Raw but polished, heavy but sweet…..

Castaway Hounds – Come On Down

Castaway Hounds states, «Rock ‘n’ Roll you can dance and make stupid choices to».

Come On Down by Castaway Hounds is raw but polished, heavy but sweet, fast and slow and about highs and lows.

It’s eclectic, beatsentric, riffy, punk, energetic, danceable and catchy. It’s a kind of swiss-army-knife of rock, there is something there for most people, a kind of illegal picking and mixing.

Tracks like Couldn´t Be More Fine and Run Run Run Runner are joyful and at times somewhat naive, they make you wanna jump out of your seat, take some serious risk and shake loose, but on the other hand, the downside of being a weekend athlete is definitely present in tracks like Should I Quit and Ain´t Made Of Gold which nurtures the depth and balance of the record. On the “third hand” some serious strange is presented in the riff odyssey Anything At All and in the trancy tongue in cheek sassy-track

Wherever We Are, it seriously makes you wanna strut, in fact, I dare you not to.

The lyrics and facilitating melodies can be described as fun, honest, loose, hopeful, and at times carefree.

Full of surprises this lot and they got riffs for days!

Safe to say an exciting start for the band that is, Castaway Hounds.

Daniel Kristensen – vokal og gitar

Eirik Albrethsen Reithaug – gitar

Tibor Teskeredzic – trommer

Erik Lindøe Asplund – bass

produsert av Daniel Kristensen, Linn Nystadnes ( Deathcrush)

Engineered av Sigve Bull og Milton-Fredrik Bakkedal Thorsen

Mikset i Duper Studio av Yngve Leidulv Sætre

Mastret i Duper Studio av Iver Sandøy ( Emmerhoff, Enslaved)

Tracklist:

01. Run Run Run Runner

02. Couldn’t Be More Fine

03. Loose Lips

04. Anything at All

05. Ain’t Made of Gold

06. Should I Quit_

07. Wherever We Are

08. To Fly Another Day

09. Good Times, Anyway

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6031 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*