Newsfeed

Postcards From New Zealand: Delves deeper into their use of electronics…..

Postcards From New Zealand - City Islands

Unsympathetic genre breaking is Postcards From New Zealand (all lowercase please) speciality. The faceless outfit thrive on distorting expectations and delivering the unpredictable through dynamic soundscapes and progressive use of instrumentation. Since forming in 2008, Postcards From New Zealand have released 21 full lengths and an EP through Bandcamp. The new album, City Islands, is their first release with Mandrone Records and the album will be released 2 July.

This release sees Postcards From New Zealand delve deeper into their use of electronics to produce epic soundscapes. The opening track, As The Towers Crumbled, presents a powerful electronic focus, which plays with non-standard rhythms and hard-hitting beats. With the incredibly atmospheric mixture of heavily distorted, razor-edged synths and guitars blending seamlessly, it’s simultaneously haunting, heavy, serene and captivating. The moods of each track flow and develop in the most compelling way. The track Snow And Sand feels like the aural version of exploring a desert.

 There is an unmatched vastness to the soundscape produced in this track with a timeless quality. Rhythmic, calming depths of an ocean world are unveiled in Ocean Avenue, and yet, a dark undertone is ever present. The war-like setting of It Just Kept Comin’ delivers an astounding impact. From the marching rhythm and sense of an unknown army encroaching closer, to the uncanny aftermath and haunting sense of apparent calm. The track Astonomy (Blue Oyster Cult cover),

An immersive adventure, in which any sense of time and space is shattered, awaits the listener. The sheer power and intensity of the soundscapes are incredible and reveal the highly skilled musical ability of Postcards From New Zealand:. From the awe-inspiring to the disturbing, ‘city islands’ is a dramatic experience to be had.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5348 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*