Newsfeed

Sundial: With perfect harmony between old and new metal styles with…..

Sundial – Deep Blue Phoenix

Deep Blue Phoenix is the third album from Sundial a prog sympho metal band with female vocals, and May 24 2021 was the release day. The band states, «We’ve created for you the perfect harmony between old and new metal styles with two vocals».

Maximum beauty, harmony, old style with new sound.

Sundial  is a symphonic doom metal band from Russia. Formed in 2002. The Sundial use of female vocals and male growls. Discography: 2004- DEMO The Silenc’. 2006 – Full-length album Heart Of The Sun. 2008 – Full – length album Transition.

Formed in 2002 by Ilya Lev, Sergey Eses and Sergey Dmitriev under name No Time To Cry. The band evolved from the band Years Of Silence existed from 1999 to 2002.

Anastasia Kuznetsova joined later in 2002 as a keyboards player.

In 2003 changed name to Sundial, in 2007 changed name to The Sundial, and in 2009 – to Sunbellum, and then went on hiatus the same year (and Anastasia Kuznetsova started her solo project Arysta, while Aleksey Smirnov, Dmitry Muratov, Alexander Shablin and Dmitriy Altukhov formed Melfrain).

In 2016 reformed under the name The Sundial again by Anastasia Severina with a new lineup:

Anastasia Severina      Keyboards (2003-present), Vocals (2004-present).  (Tale of Shadows, Gabriel Wagner, ex-Arysta, ex-Arysta Cinema, ex-No Time to Cry, ex-Orbiswary, ex-Sunbellum, ex-Sunset Wings).

Maxim Naumov Bass (2016-present)

Roman Baranyuk              Drums (2019-present)

Maxim Pavlov    Guitars (2020-present)

(227, El Banditos, ex-Delirium Silence, ex-Континент)

Anatoly Brazhuk               Vocals (2020-present)

1. Intro: Human 04:02

2. Deep Blue Phoenix 07:18

3. Child From The Mist 04:38

4. Sky Burns 04:32

5. With My Friend 05:32

6. War 06:03

7. Jerusalem 04:08

8. Prayer 06:18

9. Tack Your Freedom 07:12

10. Give It a Name 07:59

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5562 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*