Newsfeed

Accauno: With the beauty of ten unpublished songs……

Accauno - Punto Di Fuga

Punto Di Fuga (Vanishing Point) is the new album from the Italian band Accauno. Since the Band Accauno hasn`t been able to play live they have dedicated themselves with body and soul to make the new album. An album that contains  the beauty of ten unpublished songs composed, arranged, sung, played, produced by us and recorded at the Real Sound Recording Studio in Milan.

The band states, «We started working two years ago on the material that will become Punto Di Fuga and we are deeply proud of the wait, the effort and the sacrifices made to get to make it happen. For us it represents the achievement of a new phase of Accauno and perhaps of our own lives».

«It was a hard, difficult year, marked by fear, frustration and a continuous sense of precariousness. We would like in some way to remember the people who lost their lives as a result of this pandemic and who fought to try to eradicate it. Punto Di Fuga is dedicated to them and to anyone who believes in life and even has only one reason to fight and protect its dignity».

Tracklist:

1. Prospettiva Accidentale (10:16)

2. Punto Di Fuga (6:06)

3. Trecuori (6:07)

4. No Answer (6:08)

5. Ombra (5:26)

6. Sintetica (5:54)

7. Parallelismo E Divergenza (6:45)

8. Adattabili (8:22)

9. Sospensione Infinita (4:22)

10. Sinapsi (8:22)

11. Ghost Track 1 (0:20)

12. Ghost Track 2 (0:29)

Total Time 68:37

Line-up:

Mattia Paneroni

Giuseppe Pianese

AndreaTosini

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5562 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*