Newsfeed

White Thunder: Presents a progressive metal concept with many colorful shades….

White Thunder - Maximum A Journey Of A Billion Years

White Thunder are part of the Roman musical reality, with an original sound and a varied proposal that starts from classic metal and takes inspiration from many other genres outside of it. They were formed in 2011 and after some line-up changes they found the right formula with Mattia Fagiolo on vocals, Alessandro De Falco and Jacopo Fagiolo on guitars, Simone Ndiaye on bass and Davide Fabrizio on drums.

The ingredients of their music: a careful use of dynamics, with clean sections alternating with aggressive and fast sections, power, creativity and a very strong union between the instrumental and the voices, both melodic and growl.

The first EP Never Ending Silence was released in 2019, propedeutic to the preparation of the debut album Maximum: The Journey Of A Billion Years, a work that presents a progressive metal concept with many colorful shades. Their lyrics investigate the dynamics of the most intimate and controversial emotions.

Tracklist:

1. Timeless Despise (04:46)

2. Orbit (05:04)

3. Trial (05:43)

4. Mainmast (Craving Silence) (06:49)

5. Everlasting Sight (06:18)

6. Dream-Like Surface (01:07)

7. Wait for the Sun (05:10)

8. Maximum (06:36)

9. Kuma (01:36)

10. Away from the Sun (H_t_c_b_h_) (09:27)

Line-up:

Mattia Fagiolo – vocals

Alessandro De Falco – guitars

Jacopo Fagiolo – guitars

Simone Ndiaye – bass

Davide Fabrizio – drums

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6053 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*