Newsfeed

Sandro Cuzzetto: Versatile musician from Canada…..

Sandro Cuzzetto - The Abnegation Nation

Sandro Cuzzetto is an educator (Principal and CEO of an Independent school (company) in the Interior of BC), married with five children, a computer tech (previous), a Telecommunication Technician (I have the certificate), B. Arts (English major) and an M. Ed. Oh!, and a multi-instrumental musician. Quite impressive I must admit.

On  Cuzzetto homepage you could read this;

Making music that has meat to it: that is the tagline for this independent singer-songwriter from the Interior of BC, Canada. Sandro  Cuzzetto felt the pull of music at a very young age, banging on pots and pans in the kitchen as a toddler, singing Elvis tunes around the house, bopping to ABBA, and then learning to play the first few chords on the guitar to various Beatles tunes.His influences changed, however, as he began to listen to the sounds of the late 70’s and early 80’s, influenced by bands such as  Aerosmith, Trooper, Streetheart, and then the progressive sounds of Rush, Yes, and Triumph. However, music had many faces, and Sandro’s playlist would also include streams of Iron Maiden, Judas Priest, and Scorpions, and also The Manhattan Transfer, David Weckl. Somehow, all of those influences came together, stirred by a passion to create music that had a purpose and a place, to what you hear now.

Sandro Cuzzetto`s latest project, The Abnegation Station, melds the heavier and 70’s progressive sounds with more modern pop and rock stylings, to create a musical statement about the current state of our world.

Tracklist:

1. The Abnegation Station (Off The End) (6:30)

2. Hidebound (7:58)

3. Signify (5:43)

4. The Gauntlet (6:57)

5. Supercilious (5:40)

6. Foriegners (7:33)

7. Lonnie’s Gone Mad (4:32)

8. Positive Mutation (6:37)

9. Xenophobes (6:35)

Total Time 58:05

Line-up:

Sandro Cuzzetto – Vocals, all instruments

   With

Julie Sanchez – Spoken word

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5513 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*